Naturen forplikter både kvinner og menn til å nå det spirituelle mens de fremdeles lever i denne verdenen.

Det ligger i kvinnens natur å ha så mange daglige gjøremål at hun noen ganger kan tvile på om det i det hele tatt er mulig å oppnå spiritualitet. Kabbala sier at både menn og kvinner – enten det skjer som et bevisst valg eller ved lidelse – må nå frem til sin spirituelle rot, den roten de kom ned til vår verden fra, og som de fikk sin legemlige form fra.

Mens vi lever her på jorden, enten det er i dette livet eller i det neste, må vi nå vår spirituelle rot, og vi må leve i begge verdenene samtidig.

Jo raskere vi gjør det, desto enklere og lykkeligere blir livene våre. Jo mer vi stritter imot, desto mer lidelse kommer vi til å måtte gå igjennom, som et egenrådig barn som ikke vil gjøre som foreldrene sier, men som til slutt allikevel blir nødt til å gjøre det som forventes av ham.

Det er den spirituelle roten vår som er målet, et mål vi må nå frem til. Kabbala hjelper oss å kjenne igjen denne roten, og kabbala hjelper oss å se hva som er meningen med eksistensen vår her på jorda.

I det øyeblikket vi blir klar over dette begynner vi gradvis å leve i harmoni med målet, og livene våre føles umiddelbart mye mer stabile, fredfulle og trygge.