Adam og Eva er to naturkrefter som ble narret av Skaperen til å utføre synden.

I første Mosebok blir Eva skildret som bedragersk, forførerisk og slu, og som den som bryter reglene.

Og Adam er en slags martyr som blir ledet og fristet av en kvinne. Kan vi lære noe om menn og kvinner i vår verden av denne historien?

Selv om det er fristende å svare «ja», så beskriver ikke Adam og Eva en mann og kvinne fra vår verden. De viser til to spirituelle krefter som skjenker (mannen) og mottar (kvinnen), i betydningen av naturkrefter. Dette er faktisk Skaperen og skapningen. Bibelen snakker om forbindelsen mellom dem, hvordan skapningen henter nytelse fra Skaperen og blir tilfredsstillt av det, og hvordan skapningen deretter blir en egoist. Det er dette som er synden, sjelene som falt inn i denne verdenen og så videre.

Fortellingen om Adam og Eva handler med andre ord om de høyeste spirituelle røttene våre, og den handler ikke om en mann og en kvinne. Vi er etterkommere av Adam og Eva, men Adam og Eva er de spirituelle kreftene som gradvis ble legemliggjort og nådde denne verdenen etter tusenvis av steg.

I Eden hadde den kvinnelige delen vi kaller Eva et ønske om å bli enda mer hellig, og den ville høynes enda mer.

Derfor ønsket den å forenes med den mannlige delen, og høynes til Skaperens nivå. Det er dette som står i disse tekstene, og disse kreftene - disse sjelene – forstod det. På den måten kommer de nærme Skaperen, nær det å skjenke.

Eva gjorde ikke noe galt. Hun satte alt i gang slik at utviklingen kunne begynne. Adam var selv ikke i stand til å utføre synden, men med hennes hjelp ble det gjort. De ble narret av Skaperen til å synde, fordi hele denne kjeden av hendelser må komme ned til denne materielle verdenen. Og herfra må vi nå det høyeste spirituelle nivået en gang til.