Mitt svar: I vår verden er seksuell forening et resultat av den spirituelle foreningen mellom det øvre lyset og sjelen. Denne spirituelle foreningen kalles «Zivug de Hakaa» og kommer til ved hjelp av en barriere.

I den spirituelle foreningen mellom sjelen og Skaperen (Kli-en og Lyset), er Skaperen (Lyset) den mannlige delen som gir, og sjelen (Kli) er den kvinnelige delen som tar imot.

I løpet av korreksjonsprosessen tilegner sjelen seg evnen til å gi uten tanke for seg selv. Dermed blir den i stand til å ta imot Lyset for å møte behovet Skaperen (Lyset) har for «å skjenke».

Foreningsprosessen (Zivug - spirituell sammenkobling) skjer når begge har et felles ønske «om å fylle den andre med glede», dvs at de kjenner glede bare ut ifra i hvilken grad de selv er i stand til å glede den andre parten.

Dette resulterer derfor i at intensjonene og lengslene de har felles hele tiden sammenliknes med hverandre (i Partzuf-ens Rosh før Partzuf-en tillater noe å komme inn i Toch). I fysiologien vår gir det seg uttrykk i form av samleiebevegelsene vi gjør før Hochmas lys (Ohr Pnimi, sæd) strømmer inn i sjelen (inn i Kli-en, fra Rosh-en inn i Partzuf-ens Toch).

Ved å avbryte, for så å gjenoppta, berøringen, er disse vekslende og gjensidig progressive bevegelsene ment å resultere i et komplett begjær i de spirituelle partnerne. Dette muliggjør sunn nytelse. Når man når det nivået, går Lyset fra Peh til Toch. Nytelsen går inn i begjæret, slik det også står å lese i toraen: «Slik en pil treffer det ønskede målet på det ønskede tidspunktet, i den ønskede kvinnen, og på det ønskede stedet.»

Når sjelen har gått igjennom en fullstendig korreksjon, ser man på sex som det fysiologiske uttrykket for den spirituelle forbindelsen. Og dersom man ikke har en spirituell forbindelse, finnes det heller ingen motivasjon eller grunn til å ha en kroppslig forbindelse.

Artikkelen er hentet fra Rav Laitmans blogg